Supre dansesko for tango:
Madame pivot: http://www.madamepivot.it/
Greta Flora: http://www.gretaflora.com/tienda_online.php
Madame pivot: http://www.madamepivot.it/
Greta Flora: http://www.gretaflora.com/tienda_online.php
Fredag 15 mars.
Vi danset tango i kirken. I begravelsen til en dansevenninne. Det var hennes ønske at vi skulle danse i begravelsen. Like før vi skulle danse snakket presten om et utdrag fra bibelen. Matteusevangeliet. Om hvordan folket finner feil hos andre uansett hva de gjør. Vi spilte fløyte, men dere ville ikke danse, vi sang sørgesanger, men dere ville ikke gråte. Johannes verken spiste eller drakk, da mente folket han hadde en ond ond i seg. Jesus ble kalt en storeter og vindrikker, og dømt fordi han var venn med tollere og syndere. Etter dette tekstutdraget skulle vi danse, og som vanlig rett før vi skal på blir jeg plutselig super nervøs og hjertet banker vilt i brystet. Akkurat da kom solen inn av vinduet og lyste opp gulvet der vi skulle danse med funklende ruter og linjer. Jeg tenkte at hun vil at vi skal danse nå, og hjertet roet seg ned. Vi danset en siste tango for henne som vi begge hadde danset med tidligere. Med en rød rose i hendene våre danset vi til salmen som kalles håpstango. Fra salmen: " Fordi han lo når barna sang og danset, og spredte liv som prester ikke sanset, fordi han tømte kalken uten klage, og måtte gallen fra vår ondskap smake, fordi han bar sitt kors og våre synder slik at hans død vårt nye liv forkynner."
Etterpå la vi rosen på kisten, som takk for dansene. Solen fulgte med til vi hadde fulgt kisten til graven og seremonien var over. Så forsvant den og kom ikke igjen mer den dagen.
Etter seremonien kom en prest til meg og sa at han aldri hadde sett dans i kirken før, at han syns det var utrolig vakkert og at det traff selve sacralnerven hos ham.
Det var en vakker seremoni, og en vakker samling etterpå. Så utrolig mye dette mennesket hadde fått ut av livet. Så mye hjertevarme hun hadde delt med alle rundt seg. Og et slikt vakkert samliv med sin aller kjæreste. Et menneske å se opp til. Og en påminnelse om at det er nå vi lever. Og at det vi vil ha ut av livet er det vi må gjøre nå. Det er ikke noe som kan vente.
Vi danset tango i kirken. I begravelsen til en dansevenninne. Det var hennes ønske at vi skulle danse i begravelsen. Like før vi skulle danse snakket presten om et utdrag fra bibelen. Matteusevangeliet. Om hvordan folket finner feil hos andre uansett hva de gjør. Vi spilte fløyte, men dere ville ikke danse, vi sang sørgesanger, men dere ville ikke gråte. Johannes verken spiste eller drakk, da mente folket han hadde en ond ond i seg. Jesus ble kalt en storeter og vindrikker, og dømt fordi han var venn med tollere og syndere. Etter dette tekstutdraget skulle vi danse, og som vanlig rett før vi skal på blir jeg plutselig super nervøs og hjertet banker vilt i brystet. Akkurat da kom solen inn av vinduet og lyste opp gulvet der vi skulle danse med funklende ruter og linjer. Jeg tenkte at hun vil at vi skal danse nå, og hjertet roet seg ned. Vi danset en siste tango for henne som vi begge hadde danset med tidligere. Med en rød rose i hendene våre danset vi til salmen som kalles håpstango. Fra salmen: " Fordi han lo når barna sang og danset, og spredte liv som prester ikke sanset, fordi han tømte kalken uten klage, og måtte gallen fra vår ondskap smake, fordi han bar sitt kors og våre synder slik at hans død vårt nye liv forkynner."
Etterpå la vi rosen på kisten, som takk for dansene. Solen fulgte med til vi hadde fulgt kisten til graven og seremonien var over. Så forsvant den og kom ikke igjen mer den dagen.
Etter seremonien kom en prest til meg og sa at han aldri hadde sett dans i kirken før, at han syns det var utrolig vakkert og at det traff selve sacralnerven hos ham.
Det var en vakker seremoni, og en vakker samling etterpå. Så utrolig mye dette mennesket hadde fått ut av livet. Så mye hjertevarme hun hadde delt med alle rundt seg. Og et slikt vakkert samliv med sin aller kjæreste. Et menneske å se opp til. Og en påminnelse om at det er nå vi lever. Og at det vi vil ha ut av livet er det vi må gjøre nå. Det er ikke noe som kan vente.
Abonner på:
Innlegg (Atom)